Ryggraden vår blir belastet hele livet og det er ikke noen hemmelighet at de aller fleste kommer til å oppleve ubehag i ryggraden før eller siden i løpet av livet. Plagene man kan få fra ryggraden er mange men en veldig vanlig årsak er ryggens mellomvirvelskive.

Veldig forenklet kan vi si at ryggraden består av virvler av bein og mellom hver virvel har vi en brusk skive. Denne skiven består av flere lag med bruskringer og i midten er det en kjerne av en geleaktig væske. Om disse bruskringene ryker så kan vil skivekjærnen bevege seg utover og man kan få skiver som bukter. Rykker alle lagene med brusk vill inneholdet i skiven sige ut og man har en prolaps. Hvor smertefullt en prolaps er kommer helt an på hvor mye av kjernen som har seget ut, hva inneholdet eventuelt treffer og hvor trange forhold det er der den har kommet ut. Treffer innholdet en nerve som går ut i beinet vil du kunne oppleve smerter ut i beinet. Den vanligste formen for neveutstråling pga prolaps er når prolapsen kommer i våre nederste mellomvirvelskiver i området L4-L5, L5-S1 og den treffer røttene til isjiasnerven. Et annet vanlig sted med nerveinnklemning pga prolaps er de nederste nivåene i nakken ( C5-C6 , C6-C7) hvilket fører til utstrålinger i armen.

Det er en stor misforståelse at alle som har prolaps får utstrålinger eller svarer positivt på nevrologiske tester. Dersom prolapsen ligger i en retning hvor den ikke treffer nerven, sentral prolaps, så vil man i mange tilfeller ikke oppleve stråling eller ha positive nevrologiske tester, men allikevel kunne oppleve ryggsmerter. Disse pasientene kjenner vi ofte igjen på de andre typiske symptomene folk med prolaps ofte opplever. Noen av disse typiske symptomene som ofte forekommer, men ikke alltid, er blant annet huggsmerter i ryggen i enkelte posisjoner eller ved host og nys og stivhet i ryggen om morgenen. Dersom man er i tvil om diagnosen er skivene lett å diagnostisere med MR.

Mange har hørt om skiveutglidning og at man kan få knekt litt i ryggen så kommer skivene på plass. Dette er helt misvisende og har ingen rot i virkeligheten. Når det er sagt så spiller det ikke så mye rolle for det disse menneskene har opplevd er reelt, de hadde vondt i ryggen, fikk forklart hva det var og noen fikset det. Men det som egentlig i mange tilfeller var årsaken til smertene som ble kalt skiveutglidning var prolaps. Våre mellomvirvelskiver sitter heldigvis meget godt forankret i virvlene og beveger seg ikke. Kjernen i skiven derimot vil kunne trykke på så skiven bukter eller vil kunne sige ut som en prolaps. Ved å blant annet behandle områdene over og under den skadde skiven for å optimalisere bevegeligheten der, redusere muskel spenninger rundt området, jobbe med nervesystemet for å få mindre trykk på nerven samt gi gode råd om hva man skal gjøre og hva man

ikke skal gjøre så vil disse plagene kunne reduseres markant relativt fort. Denne rådgivningen er meget avgjørende for et godt resultat. Du kan tenke deg at bare å sitte feil vil kunne øke belastningen på ryggens skiver med opptil 40%. Dersom denne skiven da allerede er skadet er det ikke rart at man får vondt av å sitte. Noen får også høre at det er viktig å trene mage og rygg og setter i gang med situps og rygghev. Dette er øvelser som er meget belastende for virvlene og er ikke øvelser som er å anbefale for folk med disse plagene. Rygg og mage stabiliserende øvelser kan gjøres uten å øke belastningen på skivene og det kan også mye annen trening. Det er viktig å bli fulgt opp på dette så man ikke treningen er med på å gjøre deg verre men bedre.

Vi ved naprapatsenteret behandler prolaps pasienter hver dag og har meget god erfaring med behandling og diagnostisering av disse plagene.